Sikter mot noe bra

Helgen 15-16.nov var jeg så heldig å få være med på Forlaget Lille Månes Høstkonferanse. En god dose med faglig påfyll tar jeg med en stor takk. Mange spennende foredrag,ny lærdom og møte med nye mennesker. Fikk blant annet med meg foredraget med Thomas Rode Andersen,eieren av restauranten Kong Hans Kælder i København og hans kone Thilde Mjaarberg. De har akkurat gitt ut bok om Gourmetmat og trening. Den gir også en god forklaring på hvorfor vi bør spise mindre korn-og melkeprodukter. Det var flere foredragsholdere som gjorde inntrykk og som jeg gjerne vil høre igjen.

Onsdag 19.nov var det møte med Kostreform Vestfold. Der holdt Sara Lossius og Pål Jåbekk foredrag. Sara fortalte om paleolivsstilen og Pål Jåbekk tok for seg trening for helse og prestasjon. Det var nesten 100 personer som møtte opp. Kjempegøy at det er flere som setter fokus på helse og livsstil.

Fikk meg en liten prat med begge to og jeg var lettere starstrucked. Leser bloggene dems,følger på Instagram og twitter og lest bøkene. Endelig fikk jeg møte de også.

Sjekk ut bloggene til Sara og Pål:

http://www.paleoliv.no og http://www.paljabekk.blogspot.no

I forrige innlegg skrev jeg litt om å teste ut arbeid. Er fremdeles i den prosessen,men har ikke funnet ut av hva som kan være relatert til det jeg skal studere. I dag har jeg vært i et møte som kanskje vil gi meg noe spennende. Kan ikke si så mye om det nå,men når ting er avklart skal jeg fortelle mer om det.

Enn så lenge,ha en fin fin førjulstid!

Livstegn fra hverdagen

Nå var det virkelig på tide å blogge igjen. Dagene ser litt annerledes ut enn det de har gjort på noen år. Vi har en skolegutt i hus og med det følger det lekselesing og fritidsaktiviteter. Det er kjempegøy!
Minste jenta går siste året i barnehagen og hun er super stolt over å være eldst i barnehagen.
Jeg har også kommet dit hvor jeg skal teste ut litt arbeid igjen. Tenk,jeg la om kostholdet i mars og 7 mnd etter spiser jeg meg bedre! Jeg har bestemt meg for å studere litt igjen, og ta en ny retning i arbeidslivet. Jeg er egentlig utdannet førskolelærer,men ønsker å jobbe mer med kosthold,så jeg har bestemt meg for å ta Kostholdsveileder studier på Tunsberg Medisinske skole. Skrekk blandet fryd! Hadde aldri trodd jeg skulle studere i voksen alder,men det ser jeg frem til. Litt usikker på når jeg får startet studiene,men det er en plan som skal realiseres.

Føler at vi fremdeles er nye på dette området. Vi tester ut og ting går ikke helt på skinner enda,men hva gjør vel det. Er det ikke slik vi lærer:)
En ting har vi funnet ut og det er at dette har blitt vår livsstil og vi har fått en bedre hverdag.

Tilbake igjen!

Da var vi back on track! Det har skjedd så mye både på godt og vondt. Etter 30 days challenge har både Pav og jeg fått nye krefter og mer energi. Vi har vært gode på å lage mat og spise hvertfall tre måltider pr.dag. Utrolig hvor kreativ man blir jo mer mat man lager.

16.mai fikk vi beskjed om at sønnen vår på snart 6 år har mat intoleranser. Han har melk/og melkeprotein allergi,gluten og havre allergi og lekk tarm. Vi er nå enda mer bevisste på hva vi kjøper og leser mye på næringsinnholdet til de forskjellige matvarene. Gutten vår var selvfølgelig veldig lei seg når han skjønte hva han aldri kune spise igjen. En ting med barn er at de tilpasser seg og lærer fort. Han er nå veldig påpasselig på hva han kan og ikke kan spise,det er lillesøster på 5 også;) Vi lærer hver dag og godt er det!

Pav har trent gjennom hele perioden og har trivdes med det.Siden jeg har ME har ikke jeg kunnet trene i det hele tatt.Trening har gjort meg syk. Jeg konsenterte meg bare om kostholdsendringen og hva den gjorde med min kropp. Når perioden var over og jeg ikke hadde behov for å hvile midt på dagen, og kostholdet var en god rutine startet jeg så smått med trening. Det var en lettelse å kunne gå ut av treningsstudioet uten å være dårlig. Selvfølgelig var jeg sliten,men på en annen måte. De kommende dagene var bare vonde. Hver eneste muskel i kroppen var vonde å vende. Hadde nesten glemt hvor vondt det gjør å være støl. Da hadde jeg hvertfall gjort en god økt! Det gikk noen dager før jeg fikk trent igjen fordi jeg hadde så vondt,men det gikk sakte men sikkert og jeg var tilbake igjen.

Det er svogeren min,Juan Escalada som trener meg. Han er triatlon utøver,så jeg stoler fullt og helt på at han kan hjelpe meg med en god treningsplan. Han legger også treningsplaner for Pav.

Kroppen føler seg tipp topp og energien bare bobler over inntil en dag på trening da kroppen sa stopp. Eller jeg trodde jeg hadde trent litt for hardt. Det hele ender med en sykehusinnleggelse med en ganske ille betennelse i kroppen. Heldigvis var det ikke fordi jeg hadde gjort det så bra på trening!

Etter uker med antibiotika er kroppen rimelig kjørt. Jeg er tilbake i den formen jeg var før jeg begynte å spise Paleo. Matlysten har vært på bånn og jeg har hatt cravings på ting jeg ikke har spist på veldig lenge. Mage og tarm er skakkjørt etter mye medisiner og føler at jeg starter helt fra begynnelsen. Underlig hvor skjørt det hele skal være!

Har trengt litt starthjelp og da har min vennine som har bloggen http://www.rivjernet.com trådt til. Hun har alltid noen gode råd på lur og kan mye om Paleo. Skal i gang å koke kraft,lage sauer kraut og nå lager jeg min egen Kambotcha te. Skal skrive mer om resultatet en annen dag.

Nå skal jeg sette meg ut og nyte resten av sommerkvelden!